Havn
Slik finner du en naturhavn
Drømmen er å finne din egen havn, i ly for vinden, og helst med fristende badevann og kveldsol.
Annonse
Det er lett å havne i samme spor, og besøke de samme havnene som du har gode minner fra tidligere. Det gjør ferien forutsigbar og trygg, men kanskje også monoton. Det er spennende å jakte nye steder for natten, og det gir nye minner. Både norskekysten og svenskekysten er unik. Skjærgårdens øyer i tusentall gir like mange steder å legge seg for natten.
Den enkleste løsningen er å bruke ankeret å legge seg på svai. Det mest spennende er å legge seg longside berget.
Bohuslän
I fjor sviktet styringen på vei mot Marstrand, men jeg kom meg trygt til Orust hvor vi ble liggende på Ellös for å vente på deler. Ferien nærmet seg slutten, men vi ville presse inn en siste natt til en ukjent stein i Bohuslän. Jeg har alltid blitt imponert over svensker som finner sine egne idyller, gjerne med baugen presset inn mellom steiner.
Annonse
Solen stekte, men det blåste frisk fra nord. Det gjør det mer krevende å lete frem et sted, vanskeligere å manøvrere til stedet, og setter også høyere krav til fortøyning for at båten ligger trygt.
Søke steder
Min far imponerte meg ikke. Vi besøkte alltid de samme havnene der vi seilte, og det var ikke før på 90-tallet da jeg seilte med min bror at det var endeløst med idyller, både på svensk- og norskekysten. Han er tøffere enn meg, og høy selvtillit gir også raskere mer erfaring. Jeg har våknet midt på natten etter at vinden har snudd, og opplevd å måtte flytte. Både ankerfeste og bergkilen i fjellet har løsnet.
Jeg har glede av havnebøkene til Magne Klann og Jørn Engevik. Disse har luftfotos som gir god oversikt over anbefalte havner, og jeg legger meg ofte på nøyaktig samme sted som jeg ser en tilsvarende båt ligger på bildet. Da vet jeg at det både er feste i land, feste til ankeret og vann under kjølen.
Annonse
På min forrige båt hadde jeg ankeret akter, men på min X-362 har jeg ankervinsj, og ankeret forut. Jeg har ligget mest på svai med båten, og det gikk greit i 2021, men i 2022 savnet jeg en enklere løsning med ankring fra hekken.
For å gjøre det enkelt for oss ønsket vi å finne en plass hvor vi kunne ligge med langsiden til berget.
Midt i juli, med strålende sol, blir det fullt i de fleste populære naturhavner, så havnebøkene ble lagt til side. I stedet brukte vi appen til Navionics hvor brukere legger inn sine havner. Navionics er bare en av mange digitale muligheter. Vi plukket ut noen steder som ville gi oss ly, men de to første var allerede opptatt.
Vi erfarte at det er vanskelig å få et begrep om dimensjoner fra appen. Du kan zoome deg langt inn og tro at det skal være plass til flere båter enn hva det i virkeligheter er. Appen går over i å vise målestokk fra nautiske mil til fot, når du zoomer langt inn, og da kan du bruke denne målestokken for å sammenligne med din båtstørrelse.
På Hästvom, vest for Fjällbacka, fant vi et egnet sted. Kartet viste at det var dypt helt inn til berget, men satellittbilde på Apples kart viste lysere farge. Googles satellittbildet var ikke like bra. Vi sjekket værmeldingen for natta, og bestemte oss for å sjekke stedet ut.
Bare to om bord
Om bord var bare min sønn August og meg. Med kraftig vind betyr det at tilleggingen må planlegges. Vi gikk først en tur for å danne oss et bilde av stedet. Vi fulgte med på ekkoloddet for å sjekke dybder for så å finne et sted hvor vi kunne hoppe i land og finne punkter å sette fortøyninger. Med bergkiler som fjellklatrere bruker, så er det blitt en lek.
Det var nok vann, og vi fant frem fortøyningsutstyr og la ut fendere, mens vi tok en runde i området.
Planen gikk ut på at vi skulle gå inn mot berget med baugen, mot vinden, hvor August skulle hoppe i land med bergkiler og tau. Operasjonen gikk bra, og jeg tok en ny runde, mens August fant gode fester, samt bolter i fjellet. Det er et godt tegn.
Båtfolk er ofte prisgitt bolter i fjellet som alt er boret på plass. Det betyr at det er tilrettelagt for fritidsbåter. Slike bolter benyttes også i klatreverden, men her blir det sett på som en uting. Slike bolter skader fjellet og naturen. Dette blir nok en oppfatning som også båtfolket vil ta til seg.
Klatrere er også meget opptatt av boltenes helse. Deres liv avhenger av at bolten holder. I områder rundt saltvann er det titan som er løsningen. Båtfolkets liv er ikke i fare om en bolt ryker, men det kan føre til stor skade på båten. Det kan derfor være en god idé å være kritisk til bolten i berget der du fortøyer båten, og heller kanskje velge en skikkelig bergkile.
Med mye vind er det vanskelig å få båten til å ligge stille. August fant to solide fester, og på returen hadde han fortøyningen klar. Han kastet ankerfortøyningen til meg, mens han hoppet ombord på baugen med forfortøyningen.
Vinden drev oss vekk fra land, men ved å stramme opp fortøyningene kom vi oss inntil igjen.
På spring
Også på Hästvam var det bolter, og i god stand, men vi la også ut eget feste for å få riktig lengde og vinkel på fortøyningen. Med tidevann så gjelder det å ha lange fortøyningsliner. Det gir også bedre fleksibilitet. Vi har et langt klatretau som en del av fortøyningsutstyret. Det gir suveren fleks. Å legge fortøyning dobbelt gjør det enkelt å gjøre seg fri når man forlater havnen, men denne løsningen halverer strekkevnen til tauet, og gir ingen økt bruddstyrke. Tvert imot. En slik løsning kan file på tauet slik at det ryker. Vi festet trossen på tamp i land, og strammet fra båten.
Spring er alltid viktig. Det hindrer båten å bevege seg frem og tilbake, og godt spring gjør at du kan klare deg med færre fendere. I dette tilfelle kom feste for springet for langt frem for å være ideelt, og om vinden skulle snu, ville jeg lagt springet i kryss med nytt feste til springet i baugen.
Kulefender er egnet når båten ligger longside langs berget. De proffe har også en planke de henger ut. Denne planket jevner ut bergveggen, og minimerer sjansen på gelcoatskader på skroget.
Ut på spring
Å forlate en naturhavn kan også være utfordrende. Det er smart å danne seg et bilde av vindretningen, strøm, og selvfølgelig farlige grunner. Du kan se på båtens fortøyninger, og se hvilke som tar belastningen. Denne informasjonen danner grunnlag for en plan.
Hvordan skal båten manøvrere seg ut fra plassen, og hvilken rekkefølge skal fortøyningen slippes? Bergkiler vil du gjerne ha med hjem, men om dette skaper en utfordring, så kan du lage en bergkile av en gammel taustomp som du kan la bli i land, i nødstilfelle.
I vårt tilfelle var det fralandsvind, så det var enkelt. Vi la ny fortøyning med løkke til en ring i berget som vi kunne slippe fra båten.
Er det vind som presser skroget inn mot berget, så blir det mer utfordrende. Løsningen er å gå ut på springet, og det enkleste på en moderne båt, med bred hekk, er å bakke ut. Sett en line i løkke fra baugen. Heng ut en fender forut, og kjør forsiktig fremover med fullt ror. Da vrir du hekken ut. Gi bakk når du er klar av land.
Apper og tjenester
Navionics er bare en av mange muligheter. Navily er en internasjonal tjeneste som er blitt svært populær i Middelhavet, men dekker også Skandinavia. For 200 kroner året får du full tilgang til alle funksjoner. Navily er både nettside og app. Appen gir en bra oversikt over både gjestehavner og mange naturhavner. Mye av innholdet er brukergenerert. Tjenesten gir også bra informasjon om hvor godt havnen beskytter for vær og vind fra ulike retninger. Tjenesten fra Navily inngår i kartet fra Orca.
Enda bedre enn Navily er Norskhavneguide.no. Har får du også en god oversikt over fasiliteter og vindbeskyttelse. Norskhavneguide.no er drevet av bidragsytere og byr på en bra oversikt over havner med hovedsakelig gode bilder. Norskhavneguide.no er gratis.
Mooringo har utspring fra båtforeninger med røde og grønne skilt på bryggeplassen. Appen gir en rask oversikt over alternative havner. Nå er appen oppgradert med en abonnementstjeneste hvor du kan få en beregning om havnen er ledig eller ikke, basert på vær, og historiske data. Tjenesten heter Mooringo Breeze og ble satt i gang i Sverige sist sommer. Den skal være oppe å kjøre i Norge i år.
Savvy Navvy er også en app som gir oversikt over havner. Appen inneholder også navigasjonskart. Tjenesten koster fra 400 kroner.
Det er bare Norskhavneguide.no som har Hästvam i sin oversikt.
BØYE: På Navionics er det markert bøyer der det er mulig å ligge. Disse dukker opp når du zoomer deg inn. Da er også kartskalaen oppgitt i fot, på bildet 116 fot. Den er grei å følge med på.
Lag bergkilen selv
En mutter og en taustump kan bli en bedre bergkile enn den de fleste bruker i naturhavner.
De fleste bruker en metallbit med et øye som settes i en sprekk i berget for å få feste. Båtmagasinets test for tre år siden bekrefter egen erfaring med at dette er en særdeles dårlig løsning. Da er det bedre å lage en løsning selv som både gir bedre feste og skåner naturen bedre.
Klatrere vet
Det var klatreutstyr som kom best ut i vår test av bergkiler. Klatrere trenger en enkel og rask løsning som de kan sette mens de klamrer seg fast i loddrett fjell. En klartekile er en tauløkke, eller wireløkke med et kuleformet metallhode. Denne settes inn i sprekker og føres bortover i sprekken til den finner feste. En klatrekile er beregnet for å ta opp krefter fra en mann i fritt fall. Det er nok til å holde en båt i godt vær, men ikke nok til en tung båt i uvær.
På engelsk heter klatrekiler «Nuts». «Nuts» betyr mutter, og det er nettopp det de brukte før i tiden. En mutter og litt sterkt tau kan dermed bli en bedre bergkile enn hva de fleste bruker, men sitter kanskje ikke like bra som klatrekilen.
Vi lagde to bergkiler av en 8 millimeter mutter og en 12 millimeter mutter. Som løkke benyttet vi oss av 5 millimeter dyneema tau med bruddstyrke på 2,3 tonn. Det er tilsvarende bruddstyrken på 12 millimeter fortøyningstau. Om du øker tykkelsen på dyneema-tauet kan du få en kile som tåler selv en tyngre båt.
Klatrere bruker kiler i ulike størrelser tilpasset sprekkens tykkelse. Vår erfaring er at det er lettere å finne egnet sprekk med den lille mutteren enn den store.
Du kan lage en slik bergkile uten mutter også, bare med en stoppeknute. En slik vil raskere bli slitt, men kan fungere som en nødløsning.
